Arverett er et juridisk felt som mange kommer borti, enten det er som arving eller som den som ønsker å sikre sine etterlatte.

Her hos Advokatfirmaet Wegner Mæland har vi bred erfaring med å hjelpe folk med alt som har med arv å gjøre, fra å opprette testamenter til å bistå i komplekse arveoppgjør. La oss gå gjennom de viktigste punktene om arverett, slik at du vet hva du kan forvente og hvilke valg du har.

Hva er arverett?

Arverett er et sett med regler som bestemmer hvordan eiendelene til en person skal fordeles når de går bort. Reglene er laget for å skape forutsigbarhet, men også for å beskytte nære familiemedlemmers rett til arv.

I Norge er det arveloven som legger grunnlaget for dette, men det er også mulig å opprette testamenter som kan endre på hvordan arven fordeles.

Kort forklart

Når noen dør, oppstår spørsmålet om hvordan det de eier skal fordeles. I Norge har vi regler som sikrer at for eksempel barn og ektefelle får en del av arven. Det er også mulig å bestemme i et testament hvordan man vil fordele sin formue.

Vi hjelper deg med å forstå disse reglene og sikrer at dine ønsker blir fulgt.

Arv etter loven

Arveloven deler slektninger inn i ulike klasser. De nærmeste arvingene, som barn, er i første arvegangsklasse. Dersom den avdøde ikke har barn, går arven til foreldrene eller deres etterkommere, som søsken og nieser/nevøer, i andre arvegangsklasse. Hvis det heller ikke finnes slektninger i denne klassen, går arven til besteforeldre og deres etterkommere.

Ektefellens arverett

Ektefeller har en viktig plass i arveretten. Dersom avdøde etterlater seg barn, har ektefellen rett til en fjerdedel av arven. Hvis det ikke er barn, men foreldre eller søsken som lever, har ektefellen rett til halvparten av arven. I tilfeller der avdøde ikke har noen slektninger i de nærmeste arveklassene, arver ektefellen alt.

Ektefeller har også rett til minstearv. Dette betyr at ektefellen alltid skal motta en viss sum, uavhengig av hvor mye avdøde etterlater seg. Denne summen tilsvarer fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G) hvis avdøde hadde barn, og seks ganger G hvis det ikke er barn. Dette kan føre til at ektefellen arver alt i mindre dødsbo.

Barns arverett

Barn har en sterk arverett i Norge. De har krav på to tredjedeler av foreldrenes formue, fordelt likt mellom seg. Denne delen kalles pliktdelsarv, og kan ikke reduseres til under 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn, uansett hva som står i et testament. Har avdøde ikke skrevet noe testament, arver barna alt etter at ektefellen eventuelt har fått sin minstearv.

Samboers arverett

Samboere har færre rettigheter enn ektefeller når det kommer til arv. De har kun rett på arv dersom de har, har hatt, eller venter barn med avdøde. Denne arven er begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis samboere har bodd sammen i minst fem år, kan de også gis arverett gjennom testament.

Testamentarv

For de som ønsker en annen fordeling av sin formue enn det loven legger opp til, er testament løsningen. Gjennom testament kan man tilgodese venner, veldedige organisasjoner, eller fordele arven annerledes mellom barna. Det er imidlertid viktig å være klar over at testamentet ikke kan redusere barnas pliktdelsarv eller ektefellens minstearv uten deres samtykke.

Hvorfor opprette et testament?

Mange tenker at de ikke trenger testament, men et testament gir deg full kontroll over hvordan arven din skal fordeles. Du kan for eksempel sørge for at bestemte eiendeler går til bestemte personer, eller gi en del av arven til veldedige formål. Dette kan også være en god måte å forebygge konflikter blant arvingene.

Uskifte

Når en ektefelle dør, kan den gjenlevende velge å sitte i uskiftet bo. Dette betyr at arven etter den avdøde ikke deles ut med en gang, men forvaltes av den gjenlevende. Uskifte gir ektefellen fri rådighet over formuen, men med noen begrensninger. For eksempel kan man ikke gi bort gaver av betydelig verdi uten samtykke fra arvingene. Uskifte kan være en praktisk løsning, men det er også noen fallgruver å være klar over. Vi anbefaler alltid å få juridisk bistand før man velger å sitte i uskiftet bo.

Når trenger du advokat?

Selv om mange arveoppgjør kan virke greie på papiret, er det ofte lurt å få hjelp fra en advokat. Vi kan hjelpe med alt fra å opprette testamenter til å bistå i arvetvister. Arverett kan være komplisert, og feil kan fort føre til store konsekvenser. En advokat kan sikre at prosessen går rett for seg og at alles rettigheter blir ivaretatt.

Kontakt oss for hjelp

Er du usikker på dine rettigheter, eller ønsker du å sikre at dine ønsker blir fulgt etter din død? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Vi hjelper deg med å navigere gjennom arverettens regler og sørger for at du får den bistanden du trenger.

Kontaktinformasjon

Du kan nå oss på telefon 24 14 18 00, eller kontakte Johannes Wegner Mæland direkte på mobil 908 39 240 eller e-post jwm@jwm.no.

For kontakt med advokat Johan Vangberg Jensen, kan du ringe 948 43 738 eller sende en e-post til jvj@jwm.no.

Vi holder til i Grensen 15, 0159 Oslo, og du er alltid velkommen til å avtale et møte med oss her.

Når det gjelder arverett, er det viktig å handle i tide. Vi hos Advokatfirmaet Wegner Mæland er klare til å hjelpe deg med å sikre dine rettigheter og sørge for at arven fordeles slik du ønsker.